I 2009 var det kun én aktiv jente registrert i Oslo Styrkeløftklubb. Nå 4 år senere er det hele 17 jenter med løftelisens og flere nyinnmeldte som etter sommeren vil delta på sine første stevner.
Styrkeløft og styrkesport generelt har vokst enormt siste årene blant begge kjønn, men spesielt blant jentene. Flere og flere stikker nesen inn på frivektavdelingen på treningssentrene og etter hvert banker de på døren hos oss eller andre klubber rundt omkring.
Vi i Oslo SK ønsker å ta godt vare på jentemiljøet og beholde jentene som starter hos oss i klubben. Vi har derfor startet å ha jentemøter jevnlig for å kunne snakke sammen, le, og stille og svare på spørsmål om det å være kvinnelig idrettsutøver.
Bilde fra jentemøte. Fra venstre bak: Hege Augestad, Lene Einarsen, Jeanette Støvset, Ida Hylen Kvebekk, Tone Beddari Blackstad, Synøve N. Andersen og Kristin Thorvaldsen. Foran fra venstre: Erle Engmark, Anna Carlson, Anne Marie Hveding, Marie Grøttum og Kristin Bakkeli.
Her kan dere lese historien fra noen av våre jenter.
Kristin Thorvaldsen er 27 år og aktiv senior. Hun er opprinnelig fra Bergen, er nestleder i Oslo SK og gjør mye for klubben og medlemmene:
Kristin på sydnorsk mesterskap i styrkeløft 2012, Bergen.
FOTO: Frederik Aune Guttormsen.
«Mitt første møte med Oslo Styrkeløftklubb var på Bjølsen mars 2010. Etter å ha diskutert litt med Tone Beddari Blackstad, som begynte samtidig med meg, og en annen felles venninne av oss Hilde Næss, som hadde meldt seg inn i styrkeløftklubben på Lørenskog, sto vi litt nervøse utenfor styrkerommet og skulle på trening for første gang. Klumpen i magen forsvant fort!
Vi ble tatt kjempegodt imot i klubben. Flere av klubbmedlemmene tok seg tid til å hjelpe oss med både teknikk og å svare på de tingene vi lurte på, hjelpe oss med treningsprogrammer, og ved et eller annet tidspunkt ble det sagt at ”ja, og da må jo målet ditt være å kvalifisere deg til NM til neste år”. Da var det gjort. Noen måneder senere sto jeg på plattingen første gang, og siden har jeg ikke sett meg tilbake.
Jeg hadde drevet med styrketrening en stund i forkant, men ønsket nye mål med treningen og å komme inn i et miljø med andre mennesker med samme fokus (å bli sterkest mulig). Jeg hadde tenkt tanken om styrkeløft flere ganger tidligere, men jeg hadde slått det fra meg. Man måtte være sterk før man begynte, tenkte jeg, ellers var det ingen vits. Det er jo egentlig en ganske bakvendt tanke, siden det ikke finnes et bedre sted å trene enn en styrkeløftklubb nettopp for å BLI sterk. Verdien av å være i et miljø med masse kompetanse, gode holdninger og herlige mennesker kan ikke understrekes nok! Jeg ventet alt for lenge med å oppsøke en klubb. Ikke gjør samme tabben som meg.»
Karen Hesthammer er 19 år og aktiv junior. Hun bor i Drøbak og er tatt ut på regionslaget for ungdom og junior:
Karen løfter 110 kg i markløft på Norges Mesterskap for ungdom 2012.
FOTO: Asle Bøe
Det er fortsatt veldig uklart for meg selv hvordan og hvorfor jeg fikk meg selv til å starte med styrkeløft og bli medlem av klubben. Det var mye (egentlig mest) på grunn av Nicolai Hildre som hjalp meg med å skaffe et treningsprogram. Da ble vi enige om at jeg skulle teste et 12-ukers mengdeprogram fra styrkeløft.no. Litt ut i programmet sa Nicolai til meg at den 12. uken i programmet, altså når jeg er ferdig med det, er det en konkurranse jeg kan delta på for å se om jeg kunne oppnå målene jeg hadde satt meg. Jeg husker ikke helt hva jeg tenkte da, men jeg sa hvert fall ja til at det hadde vært gøy.
Men så fant vi ut at for å være med på den konkurransen, som da var klubbstevnet til Oslo SK i april 2012, så måtte jeg bli medlem av klubben. Jeg vurderte det å bruke så «mye» penger på å bli medlem av en klubb bare for å være med på en liten konkurranse da. Jeg likte jo programmet jeg drev med og jeg så fremgang. Hvis det var dette jeg kunne vente meg, så bestemte jeg meg for at dette ville jeg.
Da vi besøkte OSK synes jeg egentlig det var litt skummelt og jeg tenkte «hva faen er det jeg driver med», men det jeg husker er at vi ble veldig godt tatt i mot! Jeg tror medlemmene i klubben så at jeg var litt usikker og skremt, så de holdt seg veldig rolig og snakket bare litt om idretten generelt og sånn.
Jeg besøkte jo ikke klubben mange gangene før stevnet, men på stevnet var alle veldig forståelsesfulle for at dette var noe jeg overhodet ikke ante noe om. Jeg fikk inntrykk av at alle forsto meg likevel og roste meg for min innsats, det var veldig deilig. I ettertid, når jeg har vært innom klubben, har jeg alltid fått veiledning og hjelp når jeg har spurt om det. Alle er veldig hjelpsomme generelt, og jeg synes det er deilig å føle at jeg har opparbeidet en ny vennekrets i livet mitt, som driver med akkurat det samme som meg.
Tonje Moltubakk Haugstad er 25 år og kommer fra Søgne utenfor Kristiansand. Hun studerer jus ved UIO, og arbeider på et advokatkontor ved siden av studiene.
Tonje på åpent stevne OSK 2013.
FOTO: Privat
Jeg gikk fra saltimer til frivekter og knebøystativ for ca 1 år siden. Det første halve året ble det mye teknikkterping og eksperimentering med forskjellige øvelser, men i september i fjor satte jeg meg klare mål for å holde motivasjonen oppe. På 3 mnd økte jeg 100 % i markløft og knebøy.
Jeg ble tilfeldigvis med i Oslo politiets styrkeløft konkurranse i november. Kunne ingen regler og må si jeg følte jeg ganske lost, men det gikk overraskende bra. Etter dette ble jeg nysgjerrig på om dette kanskje kunne være noe for meg.
I februar tok jeg kontakt med Oslo Styrkeløftklubb der jeg ble tatt i mot med åpne armer. Jeg har følt meg velkommen fra første dag. Medlemmene er så dyktige i sin idrett og deler mer enn gjerne tips og erfaringer. Alle snakker med alle og det er rett å slett godt å være på klubben.
Vet ikke helt hva jeg egentlig forventet meg da jeg begynte, men det slo meg hvor forskjellige alle som drev med styrkeløft er. De finnes i alle størrelser og varianter, med ulike mål og forutsetninger Du blir virkelig godtatt for den du er.
Før var fokuset mitt på å forme kroppen til å se ut på en spesiell måte. Nå er fokuset flyttet over på styrke. Det er utrolig befriende og ha fokuset på noe annet en kun hvordan kroppen din ser ut. Man føler seg generelt bedre, og ingenting slår følelsen du får når du endelig slår persen din.
Jeg er bitt av styrkeløftbasillen og anbefaler alle som vurderer styrkeløft til å teste det ut.
Ingunn Elise Knutzen, 36 år, tidligere aktiv utøver og landslagsløfter. Ingunn har løftet for IL Kraftsport frem til 2011 da hun meldte overgang til Oslo SK. Hun jobber som fysioterapaut, er gift og mamma til ei lita jente:
Ingunn drar 197,5 kg i markløft NM 2010, kroppsvekt 66,4 kg.
FOTO: Privat
Jeg spilte håndball i mange, mange år, og var veldig god. Der oppdaget vi at jeg jammen meg var sterk! Begynte å trene vekter ifm med håndballen da jeg var ca 14 år. Jeg gikk på idrettslinja på videregående, og skrev faktisk om styrkeløft i «hovedoppgaven» min, selv om jeg ennå ikke hadde begynt skikkelig. Startet å trene på et gym (Galaxy på Veitvet), og der var det en som sa: du må jo melde deg på et stevne! Som sagt, så gjort. Jeg meldte meg på et stevne på Politihuset i Oslo. Jeg var fullstendig grønn. Hadde ikke peiling på noe som helst – bortsett fra at jeg var sterk.
Husk at dette var i 1995, og tilgang på info via nett og lignende var ikke noe alternativ. Der var både Bjørn A. Holmsen og Egil Walseth og tok vare på meg så godt de kunne. Mener bestemt jeg dro 140 i mark. Det var jo veldig bra førstegangsresultat. Hva jeg løftet i bøy og benk husker jeg ikke.
Holmsen var den gang landslagssjef, og han ble min trener fra den dagen. Vi trente hver eneste økt sammen på Toppidrettssenteret. Både julaften og 17. mai. Fantastisk kar, og genuint interessert i idretten!
Det var han og meg lenge, men jeg ble også kjent med Eva Engskar og Mari Asp etter hvert. Og etter en stund spurte vi Bente Arntsen om hun ikke ville trene sammen med meg/oss. Hun trente jo også på TIS. Siden da (1996?) har vi vært gode venner, vært på masse morsomme mesterskap, og opplevd utrolig mye sammen.
(Jeg burde virkelig skrive mye om dette, merker jeg. Tenk på den forandringen fra 90-tallet med utstyr og alt!!)
Drivkraften var rett og slett i begynnelsen at jeg var god – og jeg ville bli bedre. Jeg vant mye – nesten alt jeg var med på, både jr-NM, NM, sanket masse medaljer i Jr-EM og jr-VM.
Jeg reiste til Nederland i 1998 og studerte i 4 år. Satset der på egenhånd med Holmsen som rådgiver og trener via telefon, og etterhvert overtok Dietmar som landslagssjef. Det var selvsagt ikke optimalt å trene helt alene, men det gikk da på et vis, og jeg presterte BRA på mesterskap likevel. Ble bl.a. Junior Europamester og Verdensmester.
Jeg har jo snart holdt på i 20 år mer og mindre, så jeg kan fortelle enorme mengder, og ikke minst om utviklingen innen styrkeløft og fra karrieren. Dette var bitte litt.
Det skal sies at miljøet i dag er mye mer inkluderende og oppfølgende enn det var da jeg startet. I dag har man klart å skape en sammensatt landslagsgruppe, mer organisert oppdeling av grupper ut fra nivå, det er satt krav til deltagelse, krav til trenere på ulike nivåer. Klubbene er skikkelige pådrivere. (Ingen verdens ting kan sammenlignes med Anne Marie Hveding (leder i OSK) og OSK slik det er i dag).
Dette kunne jeg også ha skrevet en halv bok om. Men det er ikke hensikten i dette tilfellet.
Om fremtiden: Jeg har lyst å konkurrere igjen. Trener 4-5 dager i uken og er fremdeles sterk. Det er jo det jeg er. Jeg har et stort ønske om å prestere godt utstyrsfritt. Har høye mål. Jeg leker ikke, liksom.
Kroppen fungerer bra, og motivasjonen er for øyeblikket utmerket. Så får vi se om sistnevnte vedvarer…
Ingunn jubler etter godkjent knebøy under NM 2011.
FOTO: Privat
Vi i Oslo SK er stolte over det voksende jentemiljøet i klubben og håper det fortsetter. Nå blir vårt neste mål å få flere ungdommer med.
